Select Page

1814 – En dramatisk fødsel for det nye Norge

I 2014 feirer vi Grunnlovens 200 år jubileum. Vi presenterer her noen sentrale hendelser  som har vært avgjørende for Norges utvikling fra et enkelt fiske- og jordbrukssamfunn til industrinasjon og en av verdens rikeste stater.

 

 

1814 –  EN DRAMATISK FØDSEL FOR DET NYE NORGE

 

Norges grunnlov og selvstendighet ble til i den stormfulle tiden etter Napoleonskrigene, hvor kongeriket Danmark-Norge stod på den tapende siden.

 

 

Tegning

 

 

 

Sverige var en av seierherrene, og stormaktene hadde gitt et løfte om at Danmark skulle avstå Norge til Sverige.

 

Kronprins Christian Fredrik av Danmark samlet støtte i Norge for å velge en riksforsamling som skulle utarbeide en grunnlov og gjøre Norge selvstendig.  Riksforsamlingen sammentrådte på Eidsvoll 10. april 1814. Den bestod av 112 respresentanter; 59 embedsmenn, 16 forretningsmenn og 37 bønder. Fem uker senere – på rekordtid – hadde de samstemt utarbeidet en grunnlov for Norge, som ble undertegnet 17. mai 1814. Kronprins Christian Fredrik av Danmark ble samme dag valgt til Norges nye konge.

 

Politisk var Eidsvollforsamlingen delt i to fløyer: Unionspartiet under grev Wedel Jarsberg ville forhandle med svenskene om gode betingelser for en union. Selvstendighetspartiet, under den nye kongen, ville ikke ha union. Dermed satte Sverige inn sin militære overmakt mot Norge. Etter en kort krig ble nordmennene 14. august 1814 nødt til å underskrive den såkalte Mosskonvensjonen. Christian Fredrik måtte gå av som konge. Sveriges kronprins Karl Johan lovet på sin side å godta vår grunnlov av 17. mai 1814, med noen få tillegg som vedrørte unionen.  Mosskonvensjonen markerer slutten på den siste krigen mellom de nordiske land.

Et betydelig tap for Norge var for øvrig at Danmark beholdt Færøyene og Grønland, som hadde vært norske besittelser siden Norgesveldet.

 

 

NØD OG UTVANDRING

 

Uår og embargo skapte stor nød i landet under og etter napoleonskrigene. Løsningen for mange ble å utvandre til Amerika, lokket av løftet om gratis, fruktbar jord. Alt i alt reiste rundt 800 000, og nordmennene utgjorde den nest største gruppen av utvandrere til Nord-Amerika.

 

 

 

STORINGET TAR MAKTEN

 

1884 er merkeåret for parlamentarismen og demokratiet i Norge. Den legendariske Venstre-lederen Johan Sverdrup er drivkraften bak reformene, og han blir regnet som parlamentarismens far.

 

Etter en rekke forsøk, og innbitt motstand fra svenskekongen, vedtar et nyvalgt storting, med flertall fra partiet Venstre, en grunnlovsendring: Makten skal ligge hos det folkevalgte parlament, og kongen kan bare utnevne regjeringer som har parlamentarisk grunnlag i Stortinget. Kongen får imidlertid såkalt utsettende veto. Samme år utvides stemmeretten til å omfatte menn med en viss minsteinntekt. Først i 1898 blir alminnelig stemmerett for menn  gjennomført. I 1913 får kvinnene stemmerett, og vi kan betrakte den konstitusjonelle demokratiseringen av Norge som fullført.

 

 

 

ØKT FOLKETALL, INDUSTRI OG SKIPSFART

 

I 1880-årene får vi den første jappetiden i Norge: Landet opplever en markant industrivekst og oppføring av praktbygg i hovedstadens sentrum og vestside. På østsiden av Akerselven i Kristiana etableres store virksomheter innen treforedling og metallindustri. I løpet av noen tiår firedobles hovedstadens befolkning. Bydelene Frogner og Grünerløkka bygges i løpet av relativt kort tid.

Ved inngangen til 1900-tallet er Norge i ferd med å bli en av de store skipsfartsnasjonene i verden. Vannkraften bygges ut, og epokegjørende oppfinnelser og etableringen av Norsk Hydro skal gjøre oss til en stormakt innen smelteindustri og produksjon av kunstgjødsel.

 

I 1914 feirer Norge 100 års jubileet for Grunnloven, primært med en storslagen jubileumsutstilling i Frognerparken, hvor Vigelandsanlegget nå ligger. Utstillingen skal bl a vise vår utvikling fra bondesamfunn til industrinasjon. Utstillingen omfatter ialt 256 nyoppførte bygninger. De største er viet industri og landbruk, men også norsk kunst, idrett og friluftsliv er bredt presentert. Utstillingen varer fra mai til oktober. Den er besøkt av «halve Norge»; 1,5 millioner mennesker. På utstillingens siste dag, presser 130 000 besøkende seg gjennom portene! Kuriositet: Rammesak om Kongo-landsbyen.

 

 

UTVIKLING FREMFOR REVOLUSJON

 

Når Første verdenskrig bryter ut i 1914, erklærer Norge seg nøytralt, og vi unngår å bli dratt med i krigen direkte. Skipsfarten profitterer stort på høye fraktrater, og mange tjener enorme formuer. Men krigen har sin pris også for Norge; mange torpederte skip og tapet av hundrevis av sjømenn. Vi rammes også av den økonomiske depresjonen og massearbeidsløsheten etter verdenskrigen.

 

Revolusjoner og skjerpede sosiale motsetninger preger verden. Men i Norge kjempes sosiale reformer frem med fredlige midler; Tilløpene til blodig klassekamp avdempes med kompromisser som har relativt bred politisk støtte. Ved utgangen av depresjonen ser vi de første konturene av det som senere skal bli den norske velferdsstaten.

 

 

OKKUPERT I FEM ÅR

 

I 1940 betrakter ikke Tyskland lenger Norge som en nøytral stat, og 9. april blir vi overfalt av den nazistiske stormakten. De norske styrkene har lite å sette imot, og juni 1940 må Norge ved oberstløytnant Ragnvald Roscher Nielsen på vegne av øverstkommanderende, general Otto Ruge, undertegne kapitulasjonsavtalen med Tyskland. Kongefamilien og regjeringen dro i eksil, og i Oslo danner etterhvert lederen av det marginale partiet Nasjonal Samling (NS), Vidkun Quisling, en regjering som okkupanten kan godta.

 

Under krigshandlingene i 1940 blir flere byer bombet i grus. Gjennom hele Annen verdenskrig seiler vår handelsflåte – verdens 3. største – for de allierte krigsmakter. En betydelig del av skipene blir torpedert og senket, og over 3000 norske sjøfolk mister livet.

 

 

 

 

MARSHALLS DOLLAR OG BEGYNNENDE VELSTAND

 

Etter krigen står vi overfor en gigantisk gjenreisningsoppgave, som får drahjelp av den storslåtte amerikanske Marshallplanen for hjelp til gjenoppbyggingen av Europa. Ved det første stortingsvalget etter krigen gir folket overveldende tilslutning til Arbeiderpartiet. Kombinasonen av friske dollar, høykonjunktur  og en sosial fordelingspolitikk, bringer velstand til stadig flere. Og en offensiv rederinæring sørger dessuten for at den norske handelsflåten igjen blir en av verdens største. Skipene gir etterhvert arbeid til 50 000 norske sjøfolk og bringer hjem hardt tiltrengt valuta til landet.

 

I havet utenfor norskekysten koker det av fisk og sild, som sammen med en modernisert metallindustri sørger for betydelige eksportinntekter.

 

I 1960 blir bilrasjoneringen omsider opphevet, og folk med nokså vanlige inntekter kan anskaffe seg bil. Den populære VW «boble», og privatboliger, gunstig finansiert av Husbanken, blir et symbol på den økende norske velstand.

 

 

PENGENE PÅ DYPET

 

I 1960 er olje i Stavanger noe man først og fremst legger på boks sammen med sardinene. Ti år senere ser man menn med cowboyhatter på byen, enda det ikke er karneval; Amerikanske spesialister fra Texas har funnet olje i Nordsjøen, og de færreste aner ennå ikke at den brune, tungtflytende væsken fra under havbunnen utenfor vestlandskysten skal gjøre Norge til et av verdens aller rikeste land.

 

 

DEN MODERNE ASKELADDEN

 

I forkant av det norske oljeeventyret jobber folkerettsspesialisten Jens Evensen for og vinner internasjonal tilslutning om det enkelte lands rett til sin kontinentalsokkel. Norge råder plutselig over områder som er mange ganger større enn fastlandsarealet. Det er her landets enorme oljerikdommer hentes ut, og betydningen av Jens Evensens innsats kan knapt overvurderes.

 

FREMTIDSFORMUEN I FJELL

 

Fortjenesten fra oljen utgjør i dag verdens største statlige fond, og nye olje- og gassfunn vil sikre landet solide inntekter langt inn fremtiden. Verdien av oppdrettsfisk, skipsfartsteknologi og reiselivsnæringen er også solide bidrag til vår utenrikshandel.

 

Norge består av verdens eldste fjellformasjoner, og fjellene våre rommer mineraler som man antar er av større samlet verdi enn det nåværende oljefond. Den rare figuren i folkeeventyret som eter gråstein, kan med andre ord være et artig bilde på hva fremtidige generasjoner i Norge vil leve godt av.

Constitution of 17. May 1814

The Constitution, as laid down on 17 May 1814 by the Constituent Assembly at Eidsvoll (with subsequent amendments, the most recent being of 23 July 1995). A. Form of government […]

The 17th of May

By professor Knut Mykland A historical date and a day of national celebrations The United States has the 4th of July as its National Day commemorating the American Declaration of […]

Norwegian history 1814 –

In the years immediately following 1814 the newly organised state fought repeatedly for its existence. Norway was hit by the worst economic depression it had ever suffered. The common market […]

Nasjonalsangen -Norwegian National Anthem

Ja, vi elsker dette landet, Som det stiger frem, Furet, værbitt, over vannet, Med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker På vår far og mor Og den saganatt […]

Finans i 1814

Det danske riksgjeldskontoret ble opprettet i 1789. Da Norge gikk ut av unionen med Danmark i 1814 tok Norge på seg ansvar for en del av Danmark/Norges felles statsgjeld. Ved […]

Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814

Gjeldende grunnlov Dato LOV-1814-05-17 Departement Justis- og beredskapsdepartementet Sist endret FOR-2012-06-15-522 fra 21.05.2012 Publisert ISBN 82-504-1000-9 Ikrafttredelse Endrer Kunngjort Korttittel Grunnloven – Grl.   saaledes som den er lydende ifølge siden […]

Maleriet Eidsvold 1814 av Oscar Arnold Wergeland